Når enden er god – oksehalesuppe

Oksehalesuppe er mektig og smakfull mat. Foto. Lise von Krogh

Her forleden fikk vi en haug med slakteavfall som skulle bli til hundemat, men midt i mølja lå en liten perle – nemlig halen til kua. Den ble til en deilig suppe, helt gratis.

Når du har en flokk med trekkhunder er det svært kjærkomment å få gratis fôr. Slakteavfall er fantastisk god mat for hundene, men noen ganger drypper det litt på oss også. Den kan du jo lage suppe av, sa bonden og pekte på oksehalen. Og, vi tok ham på ordet.

Her er det bare å kvesse kniven. Foto: Lise von Krogh

Når alt skal utnyttes

Før i tiden var vi bedre til å utnytte hele dyret. Økonomi og tilgang til mat gjorde det nødvendig å hente ut så mye som mulig av skrotten. I dag har vi råd til å kjøpe ferdig indrefilet uten skinn og bein. Vi glemmer jo nesten hvor maten kommer i fra.

Derfor benyttet jeg anledningen til å gå igjennom ingrediensene i møljen sammen med junior. Magesekker, tarmer, nyrer, hoder, klover, hale m.m., ble studert med stor interesse. Dette var oksen som gikk og beitet over jordet i sommer, men nå er den død og har blitt til mat for folk og bikkjer. Dette var spennende saker, syntes toåringen.

Bikkjene fulgte med fra hundegården og jeg gikk i gang med å sortere sakene, men først tok jeg tak i den skitne halen. Den skulle jo bli gourmetmat for oss tobeinte. Om du tør, kan du se bilde av møljen under oppskriften, nederst i innlegget.

Halen består av mye bein som du kutter i leddene og koker til kjøttet løsner. Foto: Lise von Krogh

Hvordan få mest ut av råvaren

Så sto jeg der med den pelskledde oksehalen som jeg flådde egenhendig. Ganske stolt av det egentlig. Neste utfordring var at oppskriften jeg hadde funnet på heiamat.no baserte seg på to haler, dvs. 1,4 kg. Jeg hadde jo tross alt kun én hale (0,7 kg flådd vekt).

Men, dette en utfordring jeg liker. Jeg mener at vi gir kjøttet for stor plass i gryta eller på tallerkenen. Maten smaker like godt om grønnsakene får litt mer plass. Kjøtt og kjøttvarer har ofte god egensmak som lett lar seg utnytte. Oppskrifter som lapskaus og pølsegryte smaker like godt om mengden kjøtt reduseres og andelen grønnsakene øker tilsvarende – og det gjelder for oksehalesuppe også. Selv med dobbel mengde grønnsaker opplevdes suppen som kjøttrik og smakfull.

Ferdig svidde halestykker som er klare til fem timers koking med krydder og grønnsaker. Foto: Lise Krogh

Oppskrift: Oksehalesuppe på én hale

Oppskriften er tilpasset fra heiamat.no

Til to porsjoner trenger du følgende:

• 1 flådd oksehale, ca. 700 gram
• 2 ss smør
• 2 små løk, finhakket
• 3 hvitløksfedd, knuste
• 2 gulrøtter, grovhakket
• 1 stilk stangselleri, grovhakket
• 1,5 dl hvitvin
• 1 laurbærblad
• 1 hel stjerneanis
• Olivenolje
• Godt salt og nykvernet pepper

Slik gjør du:

Del oksehalen opp i passe stykker (deles lett i leddene, men bruk hammer på kniven når du deler opp mellom leddene).

Krydre oksehalestykkene med salt og pepper og stek dem brune i smør. Jeg foretrekker jerngryte til dette. Ta ut kjøttet når det er ferdig brunet. Ha løk, hvitløk, gulrøtter og stangselleri i samme gryte og stek til løken er blank. Hell over hvitvinen og kok grønnsakene i denne i 1-2 minutter. Ha deretter oksehalestykkene tilbake i gryten sammen med laurbærbladet og stjerneanisen. Fyll opp med vann til kjøttet er så vidt dekket av væske.

Dekk gryten med et ildfast lokk og la den stå småkoke i 4-5 timer i stekeovnen, på ca. 160 grader. Suppen er ferdig når kjøttet løsner fra beinet. Smak til med olivenolje, salt og pepper.

Før servering fisker du ut bein, brusk, anis og laurbærblad. Smaker godt med nybakt brød.

Mest hundemat, litt menneskemat. Foto: John Harald Knutsson