Kålrotbiff anno 1940

Prøv en fantastisk deilig og supersunn middag med kålrabibiffer. Foto: Lise von Krogh.

Prøv en fantastisk deilig og supersunn middag med kålrabibiffer. Foto: Lise von Krogh.

Kålrabi er mer enn bare julemat. Få den tilbake i hverdagsmiddagen!

Her om dagen underviste jeg om vitamin C for ernæringsstudentene på Norges Helsehøyskole. Det fikk meg til å tenke litt bakover i tid.

I dag får vi i oss nok vitamin C, fordi vi har rikelig tilgang til C-vitaminrike frukter året rundt. Slik har det ikke alltid vært. Før vi hadde tilgang til sitrusfrukter, paprika, kiwi og tomat, var vi avhengig av våre egne grønnsaker, frukter og bær.

En grønnsak som var viktig for oss var kålrabien, også kalt Nordens appelsin. Poteten var også en viktig vitamin C-kilde, men under andre verdenskrig ble kålrabien en viktigere grønnsak i forebygging skjørbuk. Rå kålrabi inneholder nær tre ganger så mye vitamin C som potet, den inneholder antioksidanten og A-vitaminet betakaroten og den kan spises rå.

Min kjæreste kokebok er 73 år

Når jeg skal inspireres til å lage nye retter slår jeg ikke opp i mine nyeste kokebøker. Jeg går heller bakover i tid. Og favorittkokeboken min er mormors Økonomiske kokebok fra 1940.

Her finnes det mange spennende oppskrifter på tradisjonelle råvarer. I dag fant jeg oppskriften på kålrabibiff og ikke bare kålrabistappe som alle de andre kokebøkene hadde oppskrift på. Oppskrift på kålrabisuppe var det også, men den fristet ikke så mye. Kålrabibiffen fristet mest.

En nøysom nepe

Kålrabi er en av de får grønnsakene som virkelig trives her hos meg i Skrukkelia, den lille, litt kalde lia i nordøstlige Akershus. Og dette var en av grønnsakene jeg ble anbefalt å dyrke av nabobonden. Kålrabi hadde nemlig blitt dyrket her på gården tidligere. Kålrabi er ikke kravstor grønnsak, hverken med hensyn til gjødsling, jord eller klima.

Dagens kålrabibruk

Jeg har litt inntrykk av denne gule nepen er noe som vi kun spiser til jul og til feit festmat – hvis vi ikke kjøper kålrabistappe på pose da.

I dag er vi ikke avhengig av kålrabi for å holde oss friske, dvs. forebygge skjørbuk. Det er fremdeles grunn til å spise kålrabi. Vi trenger å spise mer grønnsaker og vi trenger å redusere kaloriinntaket vårt. Kålrabi er både mager og stivelsesfri. Vitamin C trenger vi jo. Så hvorfor ikke spise noe rotekte norsk?

La kålrabien bli hverdagskost igjen

Ikke vent til julaften før du spiser kålrabi. Den fortjener plass i hverdagsmiddagen. Og du trenger ikke stappe den med smør og fløte. Stekte, dampede skiver av kålrabi smaker helt fantastisk, dessuten er det sunnere. Prøv også kålrabipinner med rømmedip.

I den opprinnelige oppskriften ble kålrabien kokt, men damping er mer skånsomt og bevarer vitamin C bedre. All varmebehandling reduserer vitamin C-nivået i mat, men koking i vann er verst fordi da tapes også vitaminet til kokevannet – særlig fra mindre grønnsaksbiter. Ved damping og steking lekkes ikke vitamin C, men varmen ødelegger noe. Likevel vil det være vitamin C igjen i matvaren:

  • Rå kålrabi: 35 mg vitamin C pr 100 gram
  • Kokt rålrabi: 23 mg vitamin C pr 100 gram

Oppskrift: Kålrabibiff anno 1940

Du trenger følgende:

  • 1 kålrabi
  • 1 ss smør
  • Salt og pepper

Slik gjør du:

Skrell kålrabien og skjær den i skiver (runde eller halvmåner). Kålrabien dampes til den er mør. Krydre den med salt og pepper. Og, brun den  i smør.

Serveringstips: Ovnsbakt laks med sitronjuice, sitronzest, olivenolje og pepper. Rømme og fersk løk.

Saken sto første gang på økologisk.no

Advertisements

Comments

  1. Kålrabibiff spiste jeg mye som barn. Mamma serverte den helst som en forrett med salat til og hun tilbredte den panert; penslet med eggeblanding og rullet i mel, salt og pepper. Hun fordampet ikke kålrabien, men stekte den relativt lenge på svak varme til den ble gyllen og sprø. Det smaker kjempegodt og er verdt et forsøk!

    Like

Trackbacks

  1. […] Les mer om kålrabi: Kålrotbiff anno 1940 […]

    Like

Veldig hyggelig om du legger igjen noen ord og tanker

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s