Lag en lekker vårsalat med hestehov

Hestehov er spiselig. Foto: Lise von Krogh

Hestehov er spiselig. Foto: Lise von Krogh

Vårens første blomst er faktisk spiselig. Bruk den i en deilig salat!

Den første vårblomsten de fleste steder er hestehoven og hos meg har den akkurat begynt blomstre. At den var spiselig visste jeg ikke, inntil jeg fikk et tips av kokken Sasu Laukkonen, som jeg følger på instagram. Litt skeptisk gikk jeg ut, plukket én blomst og spiste den. Den smakte ikke så mye, men hadde et hint av sødme. Kanskje ikke en smaksbombe, men den nydelige vårfargen er som skapt for en  lekker salat! Men, hvor trygt er det egentlig å spise den?

Hestehov er en urt

Tradisjonelt sies det at hestehov (Tussilago farfara) skal være slimløsende og hostestillende, den kan virke betennelsesdempende og krampeløsende og kan ha mange andre effekter. Den folkemedisinske bruken har vært til plager som hoste og muskelsmerter for å nevne noe. Dette er selvsagt noe jeg stiller meg litt undrende og tvilende til, ettersom jeg vil se gode studier på slike påstander. Men, hvem vet, det som ofte er tilfellet er at urter med en virkning på kroppen kan også ha en bivirkning. Hestehov kan derfor ha en negativ effekt. Naturlig betyr ikke alltid harmløst og ufarlig.

I diverse urteleksikon viser de til både leverskader og kreft som følger av langvarig bruk. For sikkerhetsskyld ringte jeg den døgnåpne Giftinformasjonen. De sa at de ikke helt vet om fersk blomst kan ha giftig effekt, men et lite knippe blomster i en salat var uansett trygt å spise og viste til tilfeller der barn i barnehager hadde spist denne blomsten – og det hadde gått bra. Frisk hestehov er ferskvare og i aller høyeste grad sesongmat. Derimot kan langvarig bruk av tørket urt og hestehov i pulverform gi et betydelig inntak av pyrrolizidinalkaloider som igjen kan føre til forgiftning, i følge ulike urteleksikon.

Vurderer du å spise eller har spist en ny viltvoksende urt eller et ugress, er det uansett en god regel å ta kontakt med Giftinformasjonen på lik linje med soppkontrollen på høsten.

En enkel porsjon salat med noen blomster ble “godkjent” av Giftinformasjonen og jeg nøt vårsalaten min.

Oppskrift: Vårsalat med hestehov

Du trenger følgende til én porsjon:

  • 8 hestehov, blomster
  • 3 dl salatbladet, revet
  • 50 gram fetaost, i terninger
  • 8 sukkererter, strimlet
  • 1/5 agurk, i biter
  • 8 mandler, knuste/hakket og tørrristet
  • Litt timian, blader og topper
  • 3 ss rapsolje
  • 1 ss hvitvinseddik
  • 1 ss Dijon-sennep
  • 1 ts honning

Slik gjør du:

Bland salat, fetaost, sukkererter og agurk. Rist mandlene på en tørr, varm stekepanne. Dryss over hestehovblomster (du kan bruke stilken litt også) og timian., Lag en dressing av olje, eddik, sennep og honning.

Velbekomme!

Advertisements

Comments

  1. Hei jeg søkte på Hestehov og kom inn på siden din her, og har lest igjennom kommentarene fra 2013. Vil no bare bemerke at jeg har alltid spist hestehovblomster om våren og lever i beste velgående. I min barndom (på 70 tallet ) ble det sagt at hestehov ikke måtte spises, noe jeg ikke tok så hardt på . I en alder av 52 regner jeg meg som (usedvanlig ) frisk, og spiser fremdeles hestehov om våren. Hestehoven blomstrer i en begrensa periode, og vil derfor være veldig vanskelig å overdosere, OM det skulle være noen uheldige bivirkninger. Noe anna er selvfølgelig droger av tørka blad som kan tas i stor mengder hele året. Dette gjelder forøvrig for flere urter – sunt i rimelige doser – giftig i for store doser. Lager gjerne salaten din – den så god ut 🙂

    Like

    • Hei Grethe, det var en hyggelig tilbakemelding og jeg deler dine synspunkt. Det minner meg på at jeg må ut og plukke litt hestehov og pynte maten med nå.

      Like

  2. Hestehov er en av de blomstene man skal unngå å spise. Giftinformasjonssentralen driver bare med informasjon om det absolutt giftigste plantene, og de kan ikke konsentrere seg om alle planter som er moderat giftige eller de som kan gi seinskader. At det ” har gått bra” med noen, er ikke noe godt kriterium å vurdere helserisiko på. Forøvrig er det ikke noe betryggende at en plante har vært brukt i folkemedisin i tidligere tider. Nesten alle planter har blitt forsøkt brukt der, også de som har vist seg å være svært giftige, og altså hatt motsatt virking av å lege. Skog/engfiol kommer snart, de kan man trygt spise, samme med natt og dag. Samme med dyrkede arter som ringblom og blomkarse. De siste kommer jo mange farger og kan være veldig flotte i salatenr o.l

    Like

    • lisevonkrogh says:

      Hei Kjell, jeg setter stor pris på kommentaren din. Dette var en utfordrende blogg å skrive. Å skrive om noe som “kan spises”, men ikke regelmessig pga. visse hensyn er en vanskelig balansegang og kan fort misforstås. Jeg ble derfor ikke bare glad da VG la den på forsiden, fordi jeg var usikker på om alle ville forstå budskapet i bloggen min. Jeg angrer ikke på at jeg spiste denne, og pynter kanskje en salat med den på nytt neste sesong – men angrer kanskje på at jeg lagde en blogg av dette.
      Men det er et interessant perspektiv – at all mat ikke er harmløs og at folkemedisinen ikke nødvendigvis er trygg. Jeg gikk derfor en runde med meg selv, og ba deretter VG bytte ut blogginnlegget med et annet.
      Engfiol har jeg mye av, så den kommer nok i en blogg når den tid kommer.
      Ha en flott helg!

      Like

    • Hei igjen. Det høres ut som du har en veldig fornuftig innstilling. Men det er et problem at en rekke planter har et variende innhold av gift. En gang hadde NRK et kokkeprogram hvor programlederen spurte om man kunne spise engsoleie (også kalt smørblom, veldig fin og dekorativ), og kokken sa at det kunne man sikkert, uten egentlig å ha noe kunnskap om det. Men den er giftig,ikke blant de aller giftigste og dødelige, men likevel. Jeg fikk ringt inn, slik at programverten fikk lagt til etter programmet at man ikke burde spise den planten. Men seinere gikk programmet i reprise. Et problem er at flere gifter fra naturen ikke nødvendigvis har noen umiddelbar virkning, slik at man kan bli sjuk i ettertid uten å sette det i forbindelse med hva man spiste. Skrekkeksmepelet er soppgifter der man kjenner seg helt frisk i mange dager og til og med over en uke, men man har likevel fått en dødelig dose, og dør av organsvikt ganske lenge etterpå at man spiste soppen.

      VG har forøvrig hatt en skikkelig blemme før, som jeg forsøkte å få dem til å rette opp, men de avviste meg med spørsmålet om jeg var botaniker. Jeg er amatørbotaniker, men man trenger ikke være profesjonelll for å kunne advare not giftige planter. Den gangen hadde de simpelthen tatt feil av spiselige kastanjer fra Italia, og forsøkte seg med en oppskrift på en matrrett der journalisten mente at man like godt kunne bruke de kastanjene man kunne finne i naturen i Norge. Men det dreier seg om hestekastanjer, og disse er giftige, og kan da selvfølgelig ikke brukes i matretter. Jeg forventer at media ikke tar så lett på disse tingene.

      Like

    • lisevonkrogh says:

      Takk for interessant meningsutveksling. Jeg må først si til VGs forsvar at de har IKKE vist noen dårlig dømmekraft i denne saken, det er vel heller jeg som har vist. VG anbefaler blogginnlegg noe vi matskribenter setter stor pris på. En kjempefin måte å få trafikk inn på. Men, media er jo ingen eksperter, de må derimot bruke gode fagfolk i de saker det gjelder. Heldigvis har vi jo god tradisjon for soppkontroll her til lands, så slike forgiftninger er vel ikke så vanlig lenger, eller?

      Interessant å være hobbybotaniker. Jeg hadde mye botanikk når jeg tok biologi grunnfag. Husker vi satt der med Lids flora og jobbet oss igjennom art etter art, men det var lite noe fokus på nytteverdien. Lids flora skulle jeg ønske jeg hadde da mye kunnskap har gått i glemmeboken, men kanskje enda mer god litteratur på spiselige ville vekster. Kanskje du har noe å anbefale?

      PS. Snart kommer jeg med en blogg om brennesle – den gir du vel tommel opp for? Ha en flott vårdag!

      Like

    • Synes ikke du gjorde noe alvorlig her, som sagt så kan de fleste nok tåle å spise noen hestehov, men VG som når så mange hundre tusen, lesere, har et særlig ansvar for å sjekke opp ting som kan være viktige for folks liv og helse, Og avisen har altså bommet kraftig før når det gjelder kastanjer. De kan ikke tillate seg å ha et så omtrentlig forhold til å anbefale potensielt giftig mat.

      Artig at du nevner Lid’s flora, for Dagny Tande Lid som har laget tegningenei den altomfattende Norgesfloraen, var en nær venn av meg de siste 20 årene hun levde.

      Like

    • lisevonkrogh says:

      Takk for det! Illustrasjonene i Lids Flora er jo helt fantastiske!

      Like

  3. wondering says:

    Hvorfor spise noe som du ikke trenger å spise og som du vet kan være kreftfremkallende eller skadelig for leveren? Idioti!

    Like

    • lisevonkrogh says:

      Det er mye vi spiser som kan kalles idioti. Vi propper i oss hvitt sukker, usunn ferdigmat og andre raffinerte matvarer – fullstendig unyttig spør du meg. Det er mye mat vi ikke treng å spise, men vi gjør det likevel. Det er dessuten en sannsynlig årsaksammenheng mellom et kosthold med mye kalsium, salt og/eller alkohol og kreft. Nå starter grillsesongen og grillmat kan også øke risikoen for kreft. Et enkelt inntak av noen få hestehov, tviler jeg på er det som gir meg kreft til syvende og sist. Oppfordrer deg til å lese svarene mine på de andre kommentarene. Ha en glad kveld!

      Like

  4. Kristine says:

    Vet ikke om du vet dette men den skal unngås av barn, gravide og ammende da bivirkingene ikke er kartlagt.

    Like

    • lisevonkrogh says:

      Hei Kristine, og takk for innspillet ditt. Ja, det er jo slik at når naturen har en medisinsk virkning, men dårlig med vitenskapelig dokumentasjon – så skal sårbare grupper ikke innta den. Dersom jeg hadde tørket, malt og puttet hestehoven i en kapsle, ja da hadde jeg faktisk fremstilt et reseptpliktig legemiddel i henhold til urtelisten (FOR 1999-12-27 nr 1565: Forskrift om legemiddelklassifisering
      (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten)). Les gjerne svaret mitt på kommentaren lengre oppe.

      Like

  5. Fantastisk kreativ bruk av hestehoven, som nå er i ferd med å vise seg rundt om i vårt langstrakte land. Ha en fin helg da 🙂

    Like

  6. Wow, Lise. Fantastisk!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    🙂

    Like

  7. Salaten ser veldig frisk og vårlig ut! Morsomt at man faktisk kan spise hestehov også:)

    Like

    • lisevonkrogh says:

      Ja, ikke sant. Den frisker jo veldig opp salaten. Så lenge hestehoven ikke blir en del av det daglige kostholdet, er jo det ikke noe i veien for å imponere med en blomstersalat.

      Like

Veldig hyggelig om du legger igjen noen ord og tanker

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s