Møt frøkompetente Solhatt

Humler bestøver kålen. Foto: Lise von Krogh ©

Økologisk frøproduksjon krever kunnskap, tålmodighet og en liten porsjon idealisme.

Frøavl høres kanskje enkelt ut. Du kan jo bare la grønnsaken gå i blomst og deretter høste frøene, eller?

I fjor ble jeg så begeistret over den feilslåtte brokkolien min som slo ut i full blomst og biene som fikk fulle hyre med å sanke pollen fra dem. Disse frøene må jeg jo ta vare på tenkte jeg. Men rakk jeg ikke å ta vare på frøene likevel og det var kanskje like greit. Dette var nemlig et kroneksempel på grønnsaker jeg ikke ville ha igjen neste år.

I stedet ble det til at jeg har bestilt frø på solhatt.no nok en gang. Lett vint og greit, og utrolig rask levering. Det lønner seg å være lat skjønner jeg nå.

Frøproduksjon er ikke for hvem som helst

Frøproduksjon til salg krever kunnskap. Denne kunnskapen har firmaet Solhatt økologisk hagebruk AS. Firmaet drives av hollenderne og økogartnerne Jasper Kroon og Tom Boersma tillegg til nyansatte Loes van Alphen (som også er fra Nederland).  Solhatt er faktisk de eneste som driver profesjonelt med økologisk frøavl av grønnsaker i Norge.

Du må nemlig høste frø fra de beste plantene, ikke de som som går først i blomst, men sist i blomst. Grunnen til dette er at tar du frø fra den som går først i blomst, dvs. i stokk, så får du også grønnsaker som går raskt i blomst neste år og dermed mindre spiselig utbytte.

Frøene må også høstes fra en plante som tåler klimaet vårt godt, er konkurransedyktig mot ugress, lar seg reprodusere, gir god og jevn avling, har gode lagringsegenskaper og selvsagt som smaker godt og gjerne er mest mulig næringsrik, forklarer frøekspertene i Solhatt.

Alle disse faktorene tas hensyn til når Solhatt avler frø. Det er viktig å ta vare på de gode genetiske egenskapene til plantene.

Lite areal gir mye frø

Frøproduksjon krever ikke store arealet sammenlignet med grønnsaksproduksjon. En plante kan gi mange tusen frø. Det som er viktig er at plantene som det avles på er gode. 40-50 m² grønnkål kan gi mellom to og fem kilo frø. Det rekker til et par salgsesonger hos Solhatt.

Solhatt selger økologiske frø som er fremstill i økologiske omgivelser og dermed tilpasset økologisk dyrkning.

Mangfold er verdsatt

Solhatt selger først og fremst til hobbygartnere, andelslandbruk og småskala grønnsaksprodusenter. Noen av disse dyrker grønnsaker som selges til Maaemo, Kontrast og andre restauranter.

Frøkundene verdsetter at grønnsakene kan se litt forskjellig ut, f.eks. har ulik farge og størrelse. Solhatt skiller ikke på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, de tilbyr de samme frøene av like god kvalitet enten du dyrker på balkong eller er profesjonell.

Fordi Solhatt ikke lager hybridsorter eller bruker monokulturer, så vil det genetiske mangfoldet bli større. Dette skyldes at plantene har åpen pollinering vha. vind og insekter.

Nødvendig import og norsk plantearv

Firmaet importerer både frø fra tyske Bingenheimer Saatgut og fremstiller egne frø, fra norske grønnsaker som bør tas vare på eller som lar seg dyrke til frøproduksjon her til lands. Det kan være forskjellige norske sukkerter-, bønner-, kålrot- og hodekålsorter, forklarer Jasper, og legger til at det er er ikke så veldig mange norske sorter igjen.

Ikke alle frø kan vi fremstille i Norge, men vi prøver stadig å utvide med egenproduserte frø, forklarer Tom Boersma. Mange grønnsaker er toåring, det vil si at de danner blomst først andre året. Her i Norge betyr det at vi må dyrke dem på vanlig måte første året, høste og lagre grønnsakene gjennom vinteren, for så å plante dem ut igjen på våren før frøene kan høstes. Mens lengre sør i Europa kan de bare la grønnsakene stå uten gjennom vinteren.

I dag importerer Solhatt 85 % av frøene de tilbyr, resten produseres i Norge. Solhatt finner blant annet norsk og nordisk materiale i genbanken.

Jasper og Tom forklarer at det er viktig at de norske frøene ikke bare ligger på frys i årevis, de må også brukes. Årsaken til dette er at spireevnen avtar med tiden, også mens den er fryst ned. Det tar noen sesonger før planten henter seg inn igjen.

Samtidig forandrer miljøet seg hele tiden og skal frøet ivareta sin produksjon så må det få lovt til å vokse og formere seg i takt med omgivelsene. Får naturen et for langt “forsprang”, kan det bli vanskelig å ta opp igjen frøproduksjon av gamle norske sorter.

Miljøet setter visse begrensinger, men det handler også om økonomisk lønnsomhet. En del vekster må vi dyrke i drivhus her i Norge. Noen vekster lønner det rett og slett ikke å produsere frø fra, det er mye rimeligere å drive frøproduksjon av sorter som kan stå på friland i Italia, sier Jasper Kroon. Vi prøver hvert år noe nytt og må også finne ut om kunden er villig til å betale mer for norskproduserte frø. Det handler også om geografisk avstand, da visse sorter krysser med hverandre og kan derfor ikke stå for nære. Dette er typisk for noen kålsorter, derfor må vi spre dyrkningen utover. Det setter også visse begrensinger for hvor mange sorter vi kan produsere her.

Akkurat nå vokser et par sorter løk på friland hos Solhatt. Dette er løk som ikke lenger er i produksjon i Norge. Nå skal disse vokse til vanlig løk, høstes, lagres og plantes i drivhuset neste år hvor høstingen av frø vil finne sted. Den ene sorten, Laskala, har blant annet god lagringsevne på grunn av skallet, mens Lafort vokser fort.

Formell godkjennelse og anerkjennelse

Det er ikke bare å fremstille frø og så selge dem. Frøene må disse stå på en sortliste til Mattilsynet eller i EU. Dette er en form for registrering for så sikrer at sorten er godt beskrevet og at du får det produktet du har bestilt.

På friland dyrker Solhatt også sukkererter, blant annet Engelsk Sabel som ble godkjent som bevaringsverdig sort i 2016.

Tidlig grønn sabel er en annen kulturarvsort som Solhatt fikk registrert som tradisjonssort i 2014 og som Mattilsynet mener er viktig å ta vare på, forteller Jasper Kroon. Det betyr at vi kan merke ertene våre med «Plantearven».

Plantearven-konseptet forvaltes av Norsk genressurssenter og omfatter planter som ble brukt tidligere, men som ikke lenger er i vanlig bruk. Norsk genressurssenter arbeider for å kartlegge, bevare og bruke plantegenetiske ressurser i Norge.

Et drivhus i vill vekst

I drivhuset dyrker Solhatt.no grønnsakplanter som skal gi frø. For en som ikke selv driver med frøproduksjon, så ser drivhuset ut som en grønnsakshage “gone bad”.

Til venstre vokser lange stilker av gulrøtter med en grønn, bustete blomst på toppen. Lilla stilker med knall gule blomster som skal gi rødkålfrø. Blomstrende nepe på en mannshøye. På høyre siden ser vi gulbete blomster og lengre bak rader med tomater og salat.

Det er vanskelig å få tak i frø av gulbete, forteller Jasper. Frøene som importeres fra USA og Europa har vist seg å ha dårlig spireevne. Derfor prøver vi nå å dyrke den selv i drivhuset.

Forskjeller på gulrotfrø og fødselshjelp til kålhoder

Frøpakker med flerfargede gulrøtter har blitt svært populært i de seneste årene.

Alt som har farge vil kundene gjerne ha, sier Jasper. De fleste ikke-økologiske frøposer du får kjøpt er fra hybridgulrøtter. Lang tilbake i tid, var ikke gulroten oransje, men lilla. Nå er det lilla nesten borte. Det som er fordelen med hybridavl er at du kan kartlegge hvilke gener som gir den lilla fargen og styre krysningsarbeidet. Frøene vi selger på solhatt er derimot ikke fra hybridplanter, men fra åpenpollinerte sorter.

I bedet i drivhuset vokser for øyeblikket lilla gulrøtter med oransje marg. Stilken på gulrøttene er rundt 60 cm høy og har en bustete blomst på toppen som Solhatt skal hente ut frø av til lilla gulrøtter. Deretter blander de frø fra denne med gulrotfrø som gir andre farger slik at forbrukeren får flerfargede gulrøtter i sitt eget bed.

I drivhuset vokser også rødkål.

Utfordringen for kålhoder er selve hodet, forklarer Japser. Fordi vi har avlet frem kål med faste hoder, får blomsten i midten problemer å komme seg ut. For å hjelpe dem, så snitter vi i kålhodet slik at blomsten lettere kommer seg ut.

Humlehjelp

Pollineringen gjøres av humler som bor i drivhuset og ville insekter som kommer inn døren. Humlene har Jasper kjøpt inn for å være sikker på pollineringen og frøproduksjonen blir god.

Mange av humlene er for tiden opptatt med den blomstrende nepen i drivhuset. Langs stilkene har det allerede begynt å danne seg frøbelger. Jasper viser meg forskjellen på vellykket og mislykket pollinering. Blomster som ikke har blitt pollinert visner og etterlater seg en tynn stilk, mens ved vellykket pollinering så blir stilken større, tykk og klumpete. Klumpene er frøene inni belgen.

Slik oppbevarer du dine egne frø

Oppbevar frøene tørt, mørkt og kjøling. Tørt er det aller viktigste, f.eks. under sengen på soverommet, tipser Jasper. På frøpakken står det en holdbarhetsdato som er omlag to sesonger. Men frø er litt som egg. De er holdbare godt ut over denne merkepliktige datoen.

For pastinakk er det smart med ferske frø hvert år, mens kålfrø holder seg i 10 til 15 år uten problemer, forklarer Tom. Er du usikker på om frøene dine er spiredyktige, så kan du faktisk testspire dem selv før du setter i gang med oppal og planting.

Tom fraråder å oppbevare frøene i kjøleskap fordi det kan være for fuktig der, mens i frysen kan opptining blir en utfordring for frøet.

Hvorfor kjøpe øk0logiske frø?

Det brukes den del sprøytemidler i frøproduksjon for å holde soppsykdommer i sjakk og forhindre insektangrep.

Vi bruker kun frøsorter som er utviklet under økologiske forhold. Da kan du være sikker på at vekstene også tåler økologiske forhold, f.eks. lavere næringstilgang og fravær av sprøytemidler.

Du kjøper kanskje frø for å forsikre deg om at det ikke kommer sprøytemidler i din egen kjøkkenhage.

Men ved å kjøpe økologiske frø sørger du også for at ikke brukes sprøytemidler andre steder også, forklarer Jasper Kroon.

Jeg på min side kommer til å fortsette med å ligge på latsiden og kjøpe frø. Jeg ønsker en mest mulig problemfri grønnsakshage og frø som gir god avkastning. Derfor overlater jeg frøproduksjonen til frøekspertene!

Advertisements

Veldig hyggelig om du legger igjen noen ord og tanker

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s