Dette bør du vite før du starter våronna

Proffe råd til deg som skal klargjøre jorden i kjøkkenhagen.

Jeg gleder meg like mye hvert år til å starte arbeidet i kjøkkenhagen. Jeg elsker å jobbe med jorden, gjerne på kvelden etter jobb og middag. Som med det meste jeg gjør i kjøkkenhagen, så bærer det preg av litt prøving og feiling. Derfor har jeg i år søkt kunnskap hos andre.

Agronomene Birgitte og Arvid Udo de Haes som driver de Haes Gartneri på Jevnaker. Kan dette til fingerspissene. De driver produksjon av økologiske grønnsakplanter for salg til forbruker, har et økologisk andelslag og i tillegg sitt eget private drivhus og kjøkkenhagen. Og det var nettopp i drivhuset vi tok oss en kaffe og en prat om våronna.

I denne artikkelen får du vite det du trenger for å klargjøre jorden til utplanting av grønnsakplanter og frøsetting. Er du klar for våronna? Det er jeg!

Saken er opprinnelig skrevet for økologisk.no.

Nybegynner? Dette bør du vite!

Når du skal anlegge en kjøkkenhage for første gang, så bør du velge et egnet område. Er det for eksempel mye rotugress der, så bør du helst styre unna, med mindre du er villig til å renske jorden fri for rotugress i noen år. Om du er villig til å ofre litt av plenen, så vil dette være et område som er fri for rotugress og det kan spare deg for ekstra arbeid og frustrasjon.

Hvis du er villig til å ta på deg litt ekstra jobb, så kan du velge et område hvor det vokser brennesle. Der er det nemlig veldig god jord, du må bare jobbe litt ekstra i starten med den. Da får du virkelig lønn for strevet (og så kan du lage brenneslesuppe etterpå).

Du bør ikke legge kjøkkenhagen i nordskråningen, råder agronom Birgitte Udo de Haes, du er jo interessert i mest mulig lys og varme slik at grønnsakene vokser best mulig. Velg et område med mest mulig sol. Gjerne en sørvendt helling, og det må ikke være et tre som skygger for solen.

Da jeg startet opp, valgte jeg nettopp et område med mye rotugress, men også med mye sol. Og nå etter 4-5 år, har jeg endelig kontroll på den hardføre kveken. Jorden jeg har nå begynner å bli veldig fin og kjøkkenhagen har sol fra tidlig morgen til sent på kvelden.

Skal du kjøpe jord?

Det virker kanskje lettvint å kjøpe jord på hagesentre. Mange tror nemlig de har dårligere jord enn hva de faktisk har.

Bruker du egen jord, så må du selvsagt renske den for store steiner og ev. rotugress, men den vil trolig være mer enn god nok til å plante grønnsaker i –  og antagelig mye bedre enn kjøpejord.

Vent til jorden er laglig!

Å behandle jorden godt betyr også at du ikke skal trampe rundt på jorden. Det pakker jorden og klemmer ut oksygen. Jorden skal være porøs og smuldre lett mellom hendene. Klem jorden godt sammen i hånden og det pipler ut vann, så er den fremdeles for våt.

Dersom du i all iver begynner å jobbe med jorden før den har tørket opp etter vinteren, så kan du rett og slett ødelegge jordstrukturen. Vår jord pakker seg lett og gjør at mikroorganismene kveles. Hvis jorden begynner å lukte fosfor fra forråtningsprosesser, så kan det være tegn på at den har pakket seg.

Et tips er å legge ut planker du kan trø på når du skal jobbe i kjøkkenhagen i løpet av sesongen.

Ikke fjern næringen!

Når du gjør klar jorden, så skal du ikke kaste rusk og rask. Løv, torv, rester av plen, småkvister o.l. kan du bare frese opp med en jordfreser eller bruke et greip til å vende det inn i jorden.

Ikke fjern torven på toppen, den inneholder masse næring, oppmoder agronom Arvid Udo de Haes. Snu den rundt, få den ned i jorden og legg mer jord oppå. Hvis du rister jorden ut av torven og kaster den, ja da kaster du også bort næringen.

Det du skal fjerne er rotugress, altså flerårige ugress og annet som har overlevd vinteren, f.eks. tistel, brennesle, kveke, løvetann, soleie og lignende, når du gjør klar jorden.

Det beste er å fjerne disse før de begynner å vokse for mye, fordi da tærer de på næringen i jorden, forklarer Arvid. Først tærer rotugresset på næringen det har i røttene sine, deretter så begynner det å ta næring fra jorden. Det er smart å ta rotugresset akkurat i det det har fått 3-4 blader, fordi da er det mest sårbart og har tappet næringen i røttene. Etter hvert så får du bukt med disse.

Du skal behandle jorden godt!

Du skal være snill mot jorden og organismene som levere der. Arvid forklarer at hvis du pløyer jorden så snur du den helt rundt og forstyrrer mikrolivet mye mer enn ved fresing. Fresing blander jorden fremfor å snu den. Det er mye bedre.

Første året må du kanskje gå litt hardere til verks for å få bort plenen, men etter hvert når du har holdt på et par år i kjøkkenhagen så skal det ikke mye bearbeid til av jorden før den er klar, forklarer Birgitte.

Det ser jeg godt på min egen åker. De to første årene fikk jeg naboen til å både pløye og harve jorden for meg med traktor. De to neste årene trengte jeg kun hjelp til harving. Og i år så trenger jeg kun å bruke håndredskap som spade og greip for å klargjøre jorden.

Arvid forklarer at torven (den gamle gressplenen) som nå ligger nedi jorden, kompost og planterester (løv, rester fra plenklipp o.l.) gir næring til plantene og da trenger du knapt å gjødsle med hønsegjødsel. Kompost tilfører også bakterier og organismer til jorden.

Klem på jorden!

Hvilken jord du har kan variere fra sted til sted. Dersom du klarer å rulle jorden til en tynn, tynn pølse, da har du mye leire i jorden. Desto tynnere pølse, desto mer leire.

Du kan også ta en jordprøve for å få målt næringsinnholdet i jorden og hva slags type jord du har. Men det å kjenne på jorden og klemme på den kan faktisk gi deg en pekepinn på kvaliteten.

Er det nødvendig å kalke?

En god pH gir et godt grunnlag for god avling. Harde bergarter kan gi sur jord, mens kalkgrunn gir mer basisk jord.

I prinsippet så trenger du ikke sende jordprøve inn til laboratorium for pH-måling. Sjekk hva som er i nærområdet av vann, sier Arvid. Da kan du ta et pH-papir og dyppe det ned i bekken eller et vassdrag i nærheten. Det gir en god pekepinn. Har du en pH på 5,6-6 så er det bra nok. Da trives alt noen lunde bra, sier Arvid.

Jeg fikk målt pH-en i kjøkkenhagen min og fikk vite at jeg hadde sur jord. Derfor kalker jeg nå to år på rad slik at pH-en heves. Deretter skal det ikke være nødvendig å kalke de neste ti årene minst –  om jeg gjør ting riktig.

Et lite varsko: Der du skal plante poteter, så bør du ikke kalke. Poteter trives godt i sur jord. Kalker du samme året poteten skal plantes kan dette føre til skurv ved høy pH. Kalk heller der du planter kål, forklarer Arvid. Du kan kalke på høsten eller du kalker før du begynner å bearbeide jorden.

Jeg brukte halvbrent kalk i fjor for å få effekt allerede samme år samtidig som jeg får en langtidsvirkning. Bruker du brent kalk så er denne svært sterk og gir rask, men kortvarig effekt. Steinmel og skjellsand gir derimot langvarig, men hever ikke pH-en så rask. Men kan i tillegg tilføre mineraler til jorden.

Forskning gir grunnlag for å anbefale ei mer sparsom kalking i økologisk drift sammenliknet med konvensjonell. Årsaken er at i jord som får organisk gjødsel, skjer det ingen drastisk nedgang i pH slik tilfellet er ved bruk av lettløselig handelsgjødsel. Tilførsel av organisk materiale reduserer også risikoen for næringsstoffmangel eller -forgiftning, som ellers kan være et problem ved for lav pH. Kilde: Agropub.no

Skal du gjødsle eller ikke gjødsle?

Både Birgitte og Arvid anbefaler kompost, men hva gjør du hvis du ikke har kompost?

Da kan du kjøpe en sekk hønsegjødsel forteller Arvid, og passe på å ha jorddekke i tillegg – altså du legger på alt du finner av rusk og rask på toppen av jorden. Det gir liv til jorden. Mange mikroorganismer tåler ikke UV-lys. Ulempen med hønsegjødsel er at den ikke bygger opp jorden så mye, gir ikke mikroorganismene så mye mat og er først og fremst næring for plantene. Derfor må du ha jorddekke og tilføre ekstra organisk materiale i tillegg. Etter hvert så skal det ikke være nødvendig med ekstra gjødsel. Bare pass på at nå du legger på jorddekke at denne ikke inneholder frø i tillegg, fordi da får du en ekstra lukejobb.

Jorddekke kan være gressklipp, flis, løv, planterester fra året før, halm. Gjør du dette år for år, så blir jorden bedre og bedre. Og behovet for ekstra gjødsel minsker tilsvarende.

Du kan også se på plantene om de trenger mer næring. Planter som krever en del næring, f.eks. kål, selleri og purre, men som vokser dårlig, kan ha behov for ekstra næringstilførsel.

Kull er gull!

Har du kullrester kan du også ha dette i jorden. Arvid tipser om å slukke bålet før veden har brent helt opp. Da får du biokull som tilfører viktig karbon til jorden. Du kan også bruke kull fra grillen og peisen. Knus gjerne kullet litt før du har det i jorden slik at karbonet blir lettere tilgjengelig.

Det andre året?

Det andre året du har kjøkkenhage, bør du jobbe med strukturen i jorden. Det vil si at jorden skal gryne seg og lett la seg smuldre opp og ikke være hard. Du vil se en god jordstruktur dersom den har små klumper, dvs. aggregater, som danner seg ved hjelp av livet i jorden som meitemark, bakterier og andre organismer i jorden.

Å jobbe med jordstrukturen, betyr ikke at du skal sitte og smuldre den opp med hendene. Det betyr at du skal tilføre kompost og faktisk jobbe minst mulig fysisk med jorden og legge forholdene til rette for mikroorganismer. Det er nemlig de som skal gjøre jobben, ikke du!

Du gjødsler ikke plantene, du gjødsler jorden og livet i jorden, forklarer Birgitte. Å legge på jorddekke, dvs. organisk materiale, øker trivselen til livet i jorden. Det beste du kan gjøre er å legge på jorddekke før vinteren. På våren vil da jorden nærmest være klar til bruk, fordi da har mikroorganismene jobbet med jorden gjennom hele vinteren, sier Birgitte. Og da er det bare å rake bort jorddekke og begynne å plante, legger Arvid til, og dandere jorddekket rundt grønnsakplantene.

Har du jordfreser er dette fint å bruke på jorden før du planter. Det vil rive opp planterester slik at næringen blir lettere tilgjengelig for mikroorganismene.

Jo mer organisk materiale, desto bedre, sier Birgitte.

Når kan du begynne å plante ut?

Bortsett fra gulrøtter som du kan så når jorden er gjort klar etter våronna, så må jorden bli varm før du kan så andre frø og sette ut småplanter. For kald jord kan føre til at frøene råtner før de rekker å spire.

Du kan rett og slett stikke et termometer i jorden og sjekke om den er varm nok. Birgitte forteller at den bør minst være 8°C før du starter. Rødbeter trenger å ha det enda varmere, minst 12°C. Du tjener rett og slett ikke noe på å starte for tidlig.

Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet til jorden er tørr nok!

God våronn!

Advertisements

Comments

  1. Birgitte says:

    Hei.

    1)Jeg lurer på om det er greit å plante grønnsaker i en terrassekasse med blomsterjord som ble lagt i kassen for snart tre år siden. Skal kunstgjødsel være skyllet vekk i løpet disse årene?

    2)Videre til sitatet vedr. kalking fra Agropub.no; det står om eventuell næringsstoffmangel eller – forgiftning. Kan de hjemmedyrkede grønnsakene bli giftige å spise dersom jorda ikke har riktig pH-verdi eller giftige av andre grunner? Går det i så fall an å se det så man ikke spiser giftige grønnsaker?

    3) Er det nødvendig å gjødsle, f. eks med økologisk kugjødsel eller hønsegjødsel, eller kan man la naturen gjøre sitt og se om det gror av seg selv ( i en liten terrassekasse)?

    Vennlig hilsen B.

    Like

Trackbacks

  1. […] lest om i sakene Skikk og bruk med vekstskifte, En liten ABC i oppal av grønnsaksplanter! og Dette bør du vite før du starter våronna, så oppdaget jeg at de dyrker økologiske aspargesplanter i drivhuset til […]

    Like

Veldig hyggelig om du legger igjen noen ord og tanker

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s