Mitt matprosjekt i 2017

Foto: Lise von Krogh ©

Mitt matprosjekt i 2017

Hver år starter for meg som et matprosjekt. Nå er jeg snart på femte året i grønnsakshagen og har en liten bikube og fått fire kaniner på plass.

Etter hvert som jeg dra på meg mer erfaring, ser jeg også hvor uendelig lite jeg vet om matproduksjon – selv på lavt nivå.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Ikke alltid like gjennomtenkt i grønnsakshagen

I fjor gikk grønnsakshagen over all forventning. Mitt kvarte oppdyrkede mål gav så god avkastning at det ble alt for mye mat, særlig kål, til kjernefamilien på tre. Jeg prøvde meg som grønnsakshandler på bygdedagene, husflidsmessen, lagde promotion-videoer og satte skilt i veien for å få unna overskuddet. Men det å selge ferske grønnsaker til bygdefolket, er jammen ikke lett. I åkeren nå midtvinters, står det fremdeles rader med grønnkål og svartkål som ikke ble spist opp. Dette går nå til kaninene som får frosne kålblader på stilk midtvinters. De klager ikke!

Å være grønnsakshandler passer ikke helt mitt introverte meg, så i 2017 skal jeg skalere ned. Dyrke akkurat nok til kjernefamilien og til de som måtte finne på å droppe innom.

I etterpåklokskapens navn

Jeg lærte også i ettertid av sesongen at det å ha mye kål i grønnsakshagen, fører til at jeg må plante kål et annet sted de 3-4 neste årene hvis jeg skal unngå sykdom på grønnsakene mine. De som har satt seg inn i vekstskifte vil kanskje riste på hodet av uvitende meg, men nå har jeg uansett gått på denne bommerten.

I 2016 var jeg nemlig mest opptatt av å forstå hvordan jeg gjødsler og kalker, slik at de ulike grønnsakene trives best mulig. Jeg var også opptatt av å dekke til jorden med jorddekke slik at jeg slapp å luke ugress i noen særlig grad – sprøytemidler er jo ikke et alternativ. Og jeg konsentrerte meg om å dekke til plantene med fiberduk slik at de fikk det lunt og godt her i kalde Skrukkelia. Jeg glemte rett og slett og tenkte på neste år.

Dette betyr at at jeg allerede i nå bør planlegge de fire neste årene samt lese meg opp på vekstskrifte. Åkeren bør deles inn i fire soner og jeg må lage meg en såkalt vekstskifteplan.

Flere bier i 2017

I 2016 var planen å øke fra en til to bifolk (les: kuber), men en dronning som stakk av satte kjepper i hjulene for de planene. Det å ha kun én kube er et sårbart system. Som birøkter er det best å ha minst tre bifolk i tilfelle noe skulle gå galt under året.

Jeg håper at 2017 går bedre og at mitt ene bifolk overlever vinteren. Og som en del av min vekstskifteplan, skal 1/4 av kjøkkenhagen i 2017 bestå av blomster som biene liker.

… og formeringsvillige kaniner

Jeg skaffet meg også fire kaniner i 2016; Frk. Lovelace I og II og Hr. Holmes I og II (noen tar sikkert navnereferansene).

Kvartetten består av voksne kaniner som kanskje syntes overgangen fra å bo innendørs i kaningård til utebur på et småbruk med trekkhunder var litt stor. Fordi mine fire forsøk på parring førte ikke til noen kaninunger. Kaninene har derimot blitt mye tryggere den tiden de har vært her. Og boforholdene skal oppgraderes ytterligere slik at de kan få hoppe ut av sine romslige bur og trives enda bedre. Jeg håper dette smitter over på fruktbarheten hos frøknene Lovelace I og II – villigheten til Herrene Holmes I og II er nemlig ikke det svakte punktet her.

Det mest positive på kaninfronten i 2016 var at jeg lærte å slakte. Så dersom fruktbarhetsgudinnen står meg bi, så blir det kanin til middag i 2017. Det skal legges til at jeg er vokst opp med kaninavl og i familien min spiste vi kanin til søndagsmiddag både titt og ofte. Dette er en tradisjon jeg ønsker å bringe videre.

Lærer så lenge du lever

Dette er mine tanker for 2017. Selv om jeg er ernæringsbiolog og kan mye om sunn mat, så er det å produsere maten selv både enkelt og vanskelig og et eget fagfelt. Jeg må lære alt fra grunnen av, men jeg er godt i gang. Gleden av å produsere egen mat og se det spire og gro er mer enn nok motivasjon for meg til tross for at det også byr på noen utfordringer underveis.

Jeg ønsker meg selv lykke til!

Jeg håper at både du og jeg kan lære av mine feil. Og har du noen gode tips til meg, tar jeg gjerne i mot. Det er nemlig utrolig mye kunnskap folk sitter på som kanskje kan virke som en selvfølge for dem, men som er langt fra selvfølge for grønnskollinger som meg.