Om opprinnelsesmerking – Grønnkålsalat med reinsdyrfilet

Kortreist salat. Foto: Lise von Krogh.

Kortreist salat. Foto: Lise von Krogh.

Hvis du ikke sjekker hvor kjøttet kommer i fra, kan du få deg en overraskelse!

Saken er opprinnelig skrevet for Matmerks Økologisk.no

Jeg skulle kjøpe noe “godt kjøtt” hos en velassortert slakterforretning/pølsemaker for en tid tilbake. For meg betyr godt kjøtt, kvalitetskjøtt fra dyr som har hatt det bra. Dyr som har fått godt fôr, gjerne økologisk eller grovfôr, gått utendør eller vilt som jo har levd fritt. Denne dagen fikk jeg meg en overraskelse!

Den voksne damen bak disken, lurte på hva jeg ville ha. Jeg svarte at jeg kunne tenke meg viltkjøtt, elg, hjort eller noe i den duren. Hun anbefalte både det ene og det andre, blant annet en fin indrefilet av hjort. Jeg spurte henne om dyret var skutt lokalt eller hvor det var i fra. Nei, det var hun ikke helt sikker på. Ok, sa jeg, og tok det for gitt at det uansett var norsk og helt sikkert vilt.

Da jeg kom hjem og studerte etiketten nærmere så jeg at hjorten var fra New Zealand – trolig oppdrett. Lengre vekk fra Norge kommer du neppe og ikke var det vilt heller. Jeg vet ikke om damen bak disken hadde vært uærlig eller inkompetent, men jeg følte meg likevel lurt. Og irritert på meg selv som selvsagt burde ha sjekket etiketten selv. Det skal likevel sies at hjorten smakte fortreffelig, men med en slags bismak.

Nå i helgen sto ytrefilet fra reinsdyr på menyen, garantert norsk, nedskjært og foredlet av Rørosrein. Fraktet med en gammel Hilux fra Røros til Skrukkelia, ikke med fly eller båt fra andre siden jordkloden. Hvilken av disse fraktmetodene som gir lavest karbonavtrykk aner jeg ikke, men logistikken til reinsdyret har færre ledd, jeg støtter norsk mattradisjon og reinsdyret har gått ute på både sommer- og vinterbeite.

Opprinnelsesmerking

Når du kjøper kjøtt, bør det stå hvor kjøttet er fra. Fra desember 2014 gjelder et nytt regelverk innen matmerking. Den såkalte Matinformasjonsforordningen krever at det bør gis opplysninger om et næringsmiddels opprinnelsesstat eller opphavssted dersom fravær av slike opplysninger kan villede forbrukerne med hensyn til næringsmiddelets virkelige opprinnelsesstat eller opphavssted. Dessuten skal følgende matvarer opprinnelsesmerkes med fødested, oppdrettssted og slaktested:

  • Kjøtt av svin, ferskt, kjølt eller fryst
  • Kjøtt av sau eller geit, ferskt, kjølt eller fryst
  • Kjøtt av fjørfe, ferskt, kjølt eller fryst

Viltkjøtt, oppdrett av hjort og rein samt andre kjøttslag, enn de som er nevnt i punktene over, må ikke opprinnelsesmerkes med mindre forbruker kan bli villedet.

Les også Når du vet hva du har i maten – Lasagne speciale (med hest)

Sporbarhet

Dersom du kjøper kjøtt av andre dyreslag er det altså ikke gitt at de er opprinnelsesmerket, men i følge Mattilsynet må en hver næringsmiddelbedrift vite hvor maten kommer i fra:

Alle næringsmiddelvirksomheter skal ha oversikt over, og kunne dokumentere hvem de kjøper fra og hvem de selger næringsmidler til.

Damen bak disken burde med andre ord gitt meg svar på hvor hjorten kom fra, siden jeg ikke kom på å lese etiketten selv. Klok av “skade” leser jeg nå alltid varedeklarasjonen eller spør til jeg får et vettug svar før kjøp.

Oppskrift: Grønnkålsalat med reinsdyrfilet

I denne oppskriften kan du egentlig bruke all slags kjøtt, til og med hvalkjøtt. Gjerne rester fra gårsdagens steik. I oppskriften beskrives tilberedning av en hel reinsdyr ytrefilet, men kun rundt 100 gram brukes i selve retten til en porsjon:

Du trenger følgende til 1 porsjon: 

  • Ytrefilet av reinsdyr eller filet av annet godt kjøtt
  • Smør til steking
  • Salt, pepper og honning til krydring
  • 1 skive gammelt, grovt brød (kan velges bort)
  • 2 bladet grønnkål, strimlet
  • 1 gulrot, strimlet
  • 1/2 ss rapsolje til steking
  • Salt, pepper og honning til krydring og ev. chiliolje

Slik gjør du:

Varm smøret til det begynner å bli brunt. Brun kjøttet raskt i stekepannen. Legg det i en ildfast form. Krydre med salt og pepper og ha litt honning på toppen. Sett et steketermometer inn i den tykkeste delen av kjøttet. Stek det på ca. 150 grader til temperaturen i kjernen har nådd 60-65 grader. Ta kjøttet ut og la det hvile i minst 10 minutter. Bruk ca. 100 gram (5-7 cm stykke) i selve retten. Skjær kjøttet i fine skiver.

Rist brødet tørt i brødristeren om det er litt for ferskt. Skjær det i terninger. Stek brødterningene i olje til de har fått litt farge.

Forbered grønnsakene, vask dem og strimle dem fint. Varm olje i stekepannen. Stek til grønnkålen og gulrøttene har blitt mykere. Smak grønnsakene til med nykvernet pepper, maldonsalt, litt honning og ha i litt chiliolje om du liker det sterkt.

Fordel grønnsaker, krutonger og kjøtt på en tallerken. Velbekomme!

Her finner du flere grønnkåloppskrifter.

Advertisements

Veldig hyggelig om du legger igjen noen ord og tanker

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s